Om innvirkningen av dynamisk sitting på kroppsstabilitet og deltakelse

Basert på: Dieterle, Jasmin (2025) „Auswirkungen eines Therapiestuhls auf die Rumpfstabilität bei einem Kind mit Zerebralparese – Eine Einzelfallstudie“, Bacheloroppgave i ergoterapi, logopedi og fysioterapi ved Hochschule Osnabrück

Mange barn og unge med cerebral parese eller andre bevegelsesforstyrrelser tilbringer mye tid sittende i løpet av dagen. Sittehjelpemidler som terapistoler kan bidra til optimal posisjonering av barna. Begrensninger i kroppsstabilitet kan for eksempel kompenseres med god bekkenposisjonering og eventuelt overkroppsstøtte med sidestøtte. Takket være trygg posisjonering trenger barnet å bruke mindre oppmerksomhet og kraft på oppreist sittestilling, og kan fokusere på mer lystbetonte aktiviteter som å spise, leke eller lære [1], [2], [3], [4].

Det er viktig å finne den riktige balansen mellom støtte og bevegelsesfrihet. Kravene kan også variere avhengig av aktivitet. Derfor er sitteposisjonen og støtteelementene på en terapistol lett justerbare. Terapistolen madita-fun. kan for eksempel utstyres med en avtagbar ryggstøtte. Dette gjør det mulig for barn med lettere begrensninger i kroppsstabilitet å øve seg på å sitte uten overkroppsstøtte. En god oppreist bekkenposisjon via bekkenstøtte og føttenes stabile plassering på en fotplate hjelper barnet i dette.

Gjennomføring av enkeltstudie

I et enkeltstudie undersøkte vi om regelmessig sitting uten ryggstøtte hadde innvirkning på kroppsstabiliteten og deltakelsen til et skolebarn med cerebral parese. Barnet ble fulgt opp mens det i tre uker daglig satt én skoletime uten ryggstøtte. I tillegg ble to tester gjennomført før og etter intervensjonsperioden for å måle kroppsstabiliteten (Segmental Assessment of Trunk Control, SATCo, og Trunk Control Measurement Scale, TCMS) [5], [6]. Barnets deltakelse i skolehverdagen ble vurdert med en tilpasset versjon av School Function Assessment (SFA).

Barnet som deltok i studiet hadde allerede god kroppsstabilitet ved studiets start, derfor ble det ikke registrert noen signifikant forbedring gjennom testene. SATCo-testen ga maksimal poengsum 20 både før og etter intervensjonen. TCMS ble vurdert til 4/10 før og 6/10 etter intervensjonen. Deltakelsesscoren endret seg heller ikke nevneverdig (48/120 før og 46/120 etter intervensjonen). Vi observerte likevel at oppgavene i TCMS-testen mot slutten av studien ble gjennomført raskere (se figur 1).

Indikasjon på forbedret konsentrasjonsevne

De to første oppgavene, 13 og 14L (rekke fremover og til barnets dominante side), ble gjennomført betydelig raskere etter intervensjonen. Oppgavene 14R og 15L (rekke til høyre og fra venstre over midtlinjen til høyre) viste kun små tidsforskjeller. Oppgave 15R (rekke med høyre hånd over midtlinjen til venstre) kunne kun gjennomføres etter intervensjonen. Dette kan skyldes barnets tilvenning til testsituasjonen eller en forbedret kroppsstabilitet.

Figur 1 | Tidsbruk for gjennomføring av TCMS-oppgavene. Målt var tiden fra bevegelsesstart til målobjektet ble nådd. Vist er gjennomsnittlig tid med standardavvik.

 

Observasjoner under aktiv sitting

Observasjonene under de aktive sittefasene (uten ryggstøtte) viste at barnet benyttet seg av den økte bevegelsesfriheten. På alle de 15 skoledagene i intervensjonsperioden klarte barnet å sitte én time uten ryggstøtte. Oppreist sittestilling ble jevnlig endret. Slike posisjonsendringer er også vanlige hos personer uten fysiske begrensninger – på kontoret endres sittestilling omtrent hver 6. til 9. minutt [7], [8]. Barnet i studien brukte bevegelsesfriheten til å vende seg mot en samtalepartner, mat, et objekt, eller til å trekke seg unna når noe eller noen kom for nær.

Oppsummering

Totalt sett observerte vi at barnet brukte bevegelsesfriheten som følger med det å sitte uten ryggstøtte. For å kunne vurdere effekten på kroppsstabilitet fullt ut, trengs videre observasjoner. Terapeuter og familie erfarte bruken av madita-fun. på denne måten som positiv, og vil fortsette med dynamisk sitting også etter at studien er avsluttet.