Liten bevegelse, stor effekt: Hva dynamisk ståtrening kan bety for barn
Hvilken effekt har dynamisk ståtrening på gangevne og balanse hos barn med nevroutviklingsforstyrrelser?
Det var nettopp dette spørsmålet vår kollega Nadine Gallenbach undersøkte i sin masteroppgave innen det 8. studiet i «Neuro-Orthopaedics – Disability Management» ved University for Continuing Education Krems. I denne pilotstudien ble prototypen av det dynamiske ståstativet trixi. testet med ti barn i alderen to til seks år.
Fokuset i pilotstudien var prototypen av vårt dynamiske ståstativ trixi. Den ble testet med ti barn mellom to og seks år, klassifisert på GMFCS-nivå II til IV. Målet var å undersøke om dynamisk ståtrening kan ha en positiv effekt på gangevne, balanse og motivasjon. Resultatene viser at det allerede etter noen få dager med trening kunne observeres tydelig fremgang hos barna som deltok.
Fem dager med trening – og synlige endringer
Studien viste positive effekter på deltakernes gangevne og balanse.
Barna trente med det dynamiske ståstativet trixi. i 30 minutter fem dager på rad. En kontrollgruppe, som også besto av ti barn, fikk sin vanlige behandling i samme periode, blant annet fysioterapi og ergoterapi.
For å kunne måle endringene ble flere parametere registrert: utvalgte deler av Pediatric Balance Scale (PBS, oppgave 5, 7 og 9), 10-Metre Walking Test (10MWT) og en visuell analog skala (VAS) for å vurdere barnas motivasjon. Utviklingen innen selvstendig sitting, balanse og ganghastighet var spesielt tydelig.
Eksempel M.: Mer stabilitet, mer selvstendighet
Ved starten av studieuken klarte tre år gamle M. bare å sitte i 30 sekunder under tilsyn og var i stor grad avhengig av å støtte seg med armene. På fredag, etter fem treningsøkter med trixi., klarte hun å sitte like lenge i en trygg og stabil posisjon. Resultatet for selvstendig sitting økte dermed fra 3 til maksimal score på 4.
Det ble også observert tydelig fremgang i stående stilling. På den første studiedagen trengte M. fortsatt støtte for å holde stillingen og klarte ikke å stå i 15 sekunder. Ved slutten av uken kunne hun stå selvstendig med føttene samlet i 30 sekunder.
Utviklingen var enda tydeligere ved gange: På mandag brukte M. 42,89 sekunder på å gjennomføre 10-Metre Walking Test med sin posterior-gåstøtte. På fredag tilbakela hun den samme distansen på 22,8 sekunder – en forbedring på rundt 20 sekunder.
Eksempel A.: Betydelig raskere over ti meter
Også fire år gamle A. viste imponerende fremgang. På mandag brukte hun 45,54 sekunder på 10-Metre Walking Test. Etter fem dager med trening med trixi. gjennomførte hun distansen på fredag på 16,89 sekunder. Dermed klarte hun å redusere gangtiden betydelig i løpet av bare noen få dager.
A. gjennomførte gangtesten mens hun holdt terapeuten i hånden. Etterpå prøvde hun posterior-gåstøtten malte., som hun siden har fått tildelt. Nok et skritt mot økt deltakelse og selvstendighet for jenta.
Eksempler som disse viser noe som tall alene ikke alltid klarer å formidle: For barna kan slike fremskritt bety mer stabilitet, flere bevegelseserfaringer og større grad av selvstendighet i hverdagen.
Motivasjon som en viktig effekt av treningen
I tillegg til de målbare forbedringene i balanse og gangevne ble også barnas motivasjon vurdert. Motivasjonen økte gjennom uken i begge gruppene. Hos barna som trente med trixi., var økningen tendensielt større.
Spesielt for barn er motivasjon en avgjørende faktor for vellykket trening. Når terapien ikke bare støtter utviklingen, men også gjør bevegelse morsomt, kan den lettere og mer regelmessig integreres i hverdagen.
Terapeutene vurderer trixi. svært positivt
Det dynamiske ståstativet overbeviste også fra et terapeutisk perspektiv. På studiens siste dag ble brukervennligheten til prototypen vurdert ved hjelp av System Usability Scale. trixi. oppnådde en svært høy score på 88,6.
Terapeutene vurderte spesielt muligheten for å gjennomføre ståtrening i hverdagen og den enkle tilpasningen av ståstativet som positiv.
Dynamisk ståtrening med potensial
Pilotstudien gir verdifulle indikasjoner på at dynamisk ståtrening med trixi. kan støtte barn med nevroutviklingsforstyrrelser på en målrettet måte. Eksemplene med M. og A. viser spesielt hvor individuelle, men samtidig synlige, slike fremskritt kan være: å sitte mer stabilt, stå tryggere og gå raskere.
For oss er dette et viktig signal. For hjelpemidler skal gjøre mer enn bare å gi støtte – de skal legge til rette for utvikling, synliggjøre potensial og følge barn på veien mot mer aktivitet og deltakelse.






